En sprelsk mikstur av spilleglede og slapstickhumor blandet med en forkjærlighet for blues, rock’n roll, hillbilly og annen «primitiv» amerikansk musikk utgjør ryggraden i JB & The Delta Jukes. Lørdag 31. juli spiller de på Onkel Thor.
Likevel snakker vi ikke her om enda en gjeng med støvete museumsvoktere som har gått seg bort i puritanske tvangsnevroser.
Tvert imot: Jørn Bastiansen og hans edsvorne menn har brukt de siste årene på å utvikle et særegent uttrykk som uaffektert binder sammen alt fra deltablues til gamle griseviser med sjangere som garasjerock og psykedelia.
Og som om ikke det var nok, så akter bandet å framføre store deler av sitt repertoar på stadig mer obskure, hjemmesnekra instrumenter som steikepanner, bensinkanner, og jeg vet ikke hva.
Låter av avdøde trubadurer og loffere som Skip James, Gus Cannon, RL Burnside og Jimmy Tarlton revitaliseres uærbødig, men med et glimt i både høyre og venstre øye. Dessuten trekker Bastiansen & co veksel på en stadig voksende haug selvskrevet materiale i samme ånd. Temaer som brennevin, utroskap og gjeld ser ut til aldri å gå av moten. «The more things change, the more they stay the same», for å sitere en eller annen klok gubbe.
Bandet har tre langspillplater på samvittigheten, og jobber nå for fullt med den fjerde. Dette bekrefter at JBs herreorkester mer enn noen gang både løfter hatten høflig og peker nese i alle retninger samtidig.
Kort sagt: Om ikke JB & The Delta Jukes har funnet opp det musikalske kruttet på nytt, får de det stadig til å smelle når du minst aner det.
